Biblioteket = litteraturhus

Innlegget ble publisert i Hamar Arbeiderblad 6. februar, 2014

1. januar trådte ny lov om folkebibliotek i kraft. Den sier blant annet at bibliotekene skal drive aktiv formidling av den litteraturen de stiller til rådighet for sine brukere. De skal være uavhengige møteplasser og arenaer for offentlig samtale og debatt. Hva innebærer egentlig den nye loven?
Folkebibliotekene i Norge har vært arenaer for litteraturformidling i mange år. De står stødig i sine lokalsamfunn som formidlere av all slags litteratur. De har også også utvidet sin formidling i form av ulike arrangementer og debatter knyttet til både litteratur og aktuelle samfunnstemaer. Samtidig ser vi at folkebibliotekene fortsatt er lettest utsatt for kutt når kommunale budsjetter skal vedtas, noe som gjelder både nasjonalt og lokalt. Eksempelvis unngikk Stange bibliotek i siste kommunestyremøte før jul et foreslått kutt i budsjettet som ville fått konsekvenser for antall stillinger ved biblioteket. Andre bibliotek har fått signaler om nedskjæringer de kommende årene. Hvor skal de finne ressursene til å formidle litteratur?

I Hamar Arbeiderblad den 1. februar 2013 skriver Geir Vestad at «Vi venter i hvert fall ikke på å få bygget et litteraturhus, for det har vi snart uansett – hvis vi vil. For i det nye kulturhuset i Hamar vil biblioteket være en sentral del. Og i samarbeid med blant annet biblioteket vil et litteraturhus ha de beste muligheter til å utvikle seg.» Han skriver videre: «For det må ikke bli opp til biblioteket å være motoren i arbeidet, selv om de er en viktig samarbeidspartner.»

Det er viktig med samarbeid for å definere og utvikle et litteraturhus, og det er like viktig å være seg bevisst at i de aller fleste kommuner eksisterer det litteraturhus allerede. De lokale folkebibliotekene har vist seg i stand til å benytte og utvikle den kompetansen de har, og med det, videreutvikle bibliotekene og deres tilbud. I nordfylket i Hedmark ser vi at fem små bibliotek i Alvdal, Folldal, Rendalen, Tolga og Os har gått sammen om et leseprosjekt som har fått støtte fra Nasjonalbiblioteket og Hedmark fylkeskommune. Sammen har de fem bibliotekene vært aktive i forkant av ny biblioteklov og skapt et prosjekt som har som formål både å styrke leseinteressen og å styrke bibliotekenes formidlingskompetanse. Det siste har de gjort ved å bruke teaterinstruktører i forbindelse med egen bokformidling. Vi ser eksempler på bibliotek som har synliggjort litteraturhusaspektet ved nettopp å kalle seg bibliotek og litteraturhus. Gjøvik bibliotek og litteraturhus ble offisielt åpnet 20. august 2013.  Oppland Arbeiderblad skriver den 20. juni at «Skiftet av navn fra Gjøvik bibliotek til Gjøvik bibliotek og litteraturhus innebærer ikke økte budsjettrammer. Virksomhetsleder Arne Moen sier det dreier seg om en endring av fokus.»
Endring krever ressurser, men det kan ikke bli slik Geir Vestad i Hamar Arbeiderblad 6. juni 2011 oppsummerer bibliotekets posisjon i det nye kulturhuset i Hamar: «Også Hamar bibliotek har enkelte arrangementer, og biblioteket skal få en sentral posisjon i Kulturhuset. Men med alle de nye funksjonene som et bibliotek har fått, kan en ikke vente at de skal rekke over alt.»

Ressursene består i mindre grad av økte budsjetter for de fleste bibliotek. De aller viktigste ressursene er de ansatte og den kompetansen de innehar. Den kompetansen er unik. Det er en forutsetning at biblioteket er en drivkraft i det videre arbeidet med å befeste Hamar som en by full av litteratur, skrive- og leseglede. Hamar bibliotek har allerede etablert ulike samarbeidsarrangement slik som Litteraturscena med Rolf Jacobsens Venner og Høgskolens avdeling på Hamar. Krimkveld arrangerer folkebibliotekene i Hedmark sammen med Turnéorganisasjonen og fylkesbiblioteket. Under Nordisk Samtidspoesifestival – Rolf Jacobsendagene i fjor kjørte Hamar bibliotek prosjektet ”Hele Hamar leser dikt”. Dette er et utmerket eksempel på hvordan bibliotek tar rollen som både eier og motor for formidling av ulik litteratur og samtidig plasserer seg i et bredt samarbeid med ulike kulturaktører.

Bibliotekene skal og kan, med sin spisskompetanse på nettopp litteratur og formidling av denne, være motorer i et arbeid som de allerede utfører og utvikler. De er faktisk pålagt ved lov å være det, kanskje ikke i navnet, men de er litteraturhus i praksis. Bibliotekene berikes ved samarbeid med andre og i Hamar har vi nå en unik mulighet til å bruke det sterke kulturelle faglige miljøet som nå samles under samme tak.

Karianne Hagen
Leder NBF Hedmark

Karianne A. Aam
Varamedlem NBF Hedmark

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *