Rapport fra deltakelse på Granitol, del 2

I forbindelse med Granitol bibliotekfestival lyste vi ut festivalpass til to vinnere mot at de skrev en rapport fra festivalen. Det andre festivalpasset ble delt på to deltakere. Her kommer andre rapport, denne gangen fra Cathrine Strøm, programkoordinator, Litteraturhus Lillehammer og Lillehammer bibliotek.

Onsdag 30. januar

Fylkesordfører Even Aleksander Hagen slo an tonen for Granitol med å fremheve bibliotekene som møteplass og demokratisk arena i sin åpningstalen: «Vi trenger flere storstugguer, ikke flere. Nettet blir fort ekkokamre og algoritmer som styrer, i biblioteket møter man alle.» Stolte bibliotekhjerter banket litt ekstra rundt bordene i den langstrakte konferansesalen.

Idealet er en ting, hva med realitetene? Frida Blomgren, statssekretær i Kulturdepartementet, holdt en kort innledning hvor hun snakket om at samfunnsoppdraget til alle kulturaktører er å «skape medborgere», og hun mente at bibliotekene har mye å gå på: Vi må i større grad se om vi samarbeider godt nok med lokale aktører, andre lokale kulturarenaer, andre lokale bibliotek. Våge å strekke oss mot nye målgrupper, og tørre å være relevante.

Så kom dagens første faglige foredrag, ved danske Morten Christensen. Tittelen var «Kjenn din kjerneoppgave – så kan du løse den!», og handlet nettopp om at vi må få et bevisst forhold til våre kjerneoppgaver. Den overordnede kjerneoppgaven i organisasjonen har betydningen for den enkelte, så alle skal med, enten de er leder, bibliotekar, vikar eller vaskehjelp. Han ønsket at vi skulle foreta et perspektivskifte fra å tenke at kjerneoppgaven er hva vi gjør til den verdi vi skaper sammen med innbyggerne. Kjerneoppgaven er altså den totale verdien som våre arbeidsoppgaver løser hos innbyggerne. Arbeidsoppgavene er alt vi gjør, og de må understøtte kjerneoppgavene med de ressursene vi har til rådighet.

Christensen hadde mange gode og konkrete råd om hvordan vi kan tydeliggjøre kjerneoppgavene våre, blant annet med å innsnevre og tenke gjennom målgruppene våre, effekten/verdien vår (hva ville folk savne om vi forsvant?), tilgang og dialog med innbyggerne og ambisjonsnivået – hvor legger vi lista? Det viktigste arbeidet var så å oversette kjerneoppgaven til praksis, og oversette fyndord som ytringsfrihet, demokrati og fellesskap til konkret adferd. F.eks: «Vi må behandle hverandre med respekt» betyr konkret å si god morgen til hverandre hver dag. Alt dette kan få oss til å prioritere bedre. Og huske på at vi skal utvikle oss, men at alle nye tiltak må være relatert til kjerneoppgaven.

Etter litt påfyll fra fruktfat, softismaskin og irakisk sanglyrikk, var vi klare for en ny økt, denne gangen med Lisa Jansson fra det alternativet biblioteket Garaget i Malmö. Dette er en annerledes møteplass i et tidligere litt belastet område av byen, og bygger på stor grad av brukermedvirkning. Det er ikke bare et bibliotek: Garaget står på fire bein, som alle er like viktige, balansen er viktig: En økologisk kafe, et verksted, en åpen scene, og et bibliotek. Og grunnprinsippene er: Tillit, samarbeid og delaktighet. Men den viktigste suksessfaktoren var faktisk å ha en egen vaktmester på huset.

Anita Krohn Traaseth var invitert for å snakke om nyskaping på tvers av sektorer, og snakket ivrig og insisterende om kunnskap og bærekraft. Hun minnet om det gamle mantraet som er like gyldig i dag: Du skal levere gården din i bedre stand til neste generasjon enn da du overtok den. Norge kan levere på FNs bestilling om kunnskap for å løse bærekraftsmålene. Kunnskap er Norges fremste konkurransefortrinn når den brukes til å skape nye og bedre løsninger. Det kom ikke en dråpe olje uten kunnskapsutvikling. Det var absolutt ikke bare flaks. Krohn Traaseth som jo har skaffet seg en stor og tidkrevende fritidssyssel i Præstgar’n i Snertingdalen, kom med følgende oppfordring: Ta et selvstendig ansvar for å ha energi og kompetansepåfyll. Ikke baser hele livet på jobben selv om du elsker den. Finn deg en hobby! Les mer skjønnlitteratur.

Sissel Ringstad fra Nasjonalbiblioteket fortalte om bibliotekutvikling.no, som skal være et møtested for alle som jobber i biblioteksektoren, og kunne glede oss alle med at den er egenprodusert og ikke basert på multinasjonale korporasjoners nykker og reguleringer. Den skal fylle behovet for en samlende side for deling av kunnskap og statistikkinnhenting etc. NB trenger bedre og løpende kontakt med hele feltet, og det skal være lett å komme i kontakt med NB.

Leder i Norsk bibliotekforening, Mariann Schjeide, fikk avslutte min Granitol-dag med å steppe inn for Christian Lauersen som skulle holdt et foredrag om «My library will be anti-fascist or it will be bullshit.» Schjeide inntok antakeligvis en motsatt posisjon enn Lauersen ville gjort, når hun heller sa «Ytringsfrihetsprinsippet eller bullshit». Bibliotekene skal være en krystallklar vaktbikkje for alle ytringer. Så lenge det er innafor norsk lov. Da blir vi satt på prøve. Ytringsfrihet er lett når det handler om ytringer som vi lett identifiserer oss med. Vi må passe oss for å bli ubalanserte til fordel for en side. 

Det var alt jeg rakk av Granitol 2019, tusen takk for at jeg fikk muligheten til å være med!



Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *