Rapport fra deltakelse på Granitol, del 3

I forbindelse med Granitol bibliotekfestival lyste vi ut festivalpass til to vinnere mot at de skrev en rapport fra festivalen. Det andre festivalpasset ble delt på to deltakere. Her kommer tredje og siste rapport, denne gangen fra
Camilla Lostad Skrefsrud, Lillehammer bibliotek

31. januar, torsdag

Hvordan utvikler vi fremtidens bibliotek var et overordnet tema for torsdagens tre foredrag og ene workshop, og i de ulike programinnslagene var det spesielt to ord som fremhevet seg  – behov og samskapning.

Stine Greni fra FUBIAK innledet dagen med foredraget Samskapning i et åpent hus. På spørsmålet om hvordan sikre en relevant og viktig møteplass var svaret å programmere innholdet ut fra behov fremfor målgrupper for å sikre mer treffsikre løsninger. Ved å se biblioteket som en del av lokalbefolkningen, og hvilke behov denne lokalbefolkningen har, kan biblioteket i større grad utvikle relevant innhold – enten ved å skape egne tjenester og tilbud, eller ved å mobilisere eksterne ressurser og gjøre brukerne i stand til å skape selv. Resultatet er ifølge Greni, økt sosial inkludering, bedre folkehelse, livskvalitet og mindre ensomhet, og økt ressursmobilisering, kunnskap, trivsel og trygghet.

Gjennom samskapning kan biblioteket dessuten fungere som en kobling mellom ressurser og behov, de ansatte går fra å være utøvere til tilretteleggere, og biblioteket sikrer seg en mer variert og tverrfaglig kompetanse som når bredere ut og inkluderer flere. Å være mer bevisst på hva vi kan skape selv, hva som best kan skapes av andre og hva vi kan skape sammen er ikke bare en bedre bruk av både byens og bibliotekets ressurser, men det vil trolig også gi et sluttprodukt av bedre kvalitet og aktualitet.

I tillegg var Grenis innlegg om hvordan FUBIAK har fungert som en arrangørskole svært interessant. Lillehammer bibliotek er en av fem samarbeidspartnere bak Litteraturhus Lillehammer, og opplever en gledelig stor interesse blant byens innbyggere for å bruke arenaen til egne arrangementer. Å gjøre innbyggerne i bedre stand til å selv skape aktivitet, kultur og innhold er en verdifull ressurs for hele byen. Aktivitet skaper som kjent aktivitet. Kristin Birkeland fra Sager der Samler, et hus for hverdagsaktivister og et fellesskap av innbyggere som støtter hverandre i å løse problemer vi møter i vår hverdag, tok opp og videreførte temaet samskapning som et godt verktøy for å bidra til et bedre fellesskap og økt handlekraft og engasjement blant innbyggerne. Sager der Samler har fokus på å være aktive sammen med noen, og ikke bare for noen – som en vei til å skape mening, handlekraft, initiativ og et mer inkluderende samfunn. Resultatet er mot, handlekraft og initiativ som fornyer samfunnet og demokratiet nedenifra.

Fra et overordnet perspektiv på samskapning og brukerbehov, gikk Sara Lerén fra InUse mer praktisk til verks i hvordan bibliotekene bedre kan identifisere brukernes behov.

Lerén presenterte en inndeling av behov i tre kategorier – eksplisitte behov, de som kan beskrives, synlige behov – de som kan observeres, og latente behov – det vi ikke vet at vi trenger. Det handler ikke bare om å snakke med, du må også observere og analysere. For å forstå et behov, må du alltid begynne med hvorfor, derfra kan du gå til hvordan og til slutt hva biblioteket kan tilby som løsning. Det var en tankegang som var nyttig i det påfølgende workshopet i tjenestedesign med Anna Kirah, om hvordan vi kan skape bibliotek og bibliotektjenester som er meningsfulle, relevante og nyttige gjennom å forstå og formidle menneskers motivasjoner og forventninger. Personlig, synes jeg det var interessant å flytte fokuset fra de velkjente målgruppene til konkrete behov og livsfaser. Hver livsfase og hver livshendelse har sine behov, studenter og ungdom har ikke de samme behovene som småbarnsforeldre eller eldre, og biblioteket skal være et rom for alle disse.

Tjenestedesign som tankesett og verktøykasse var et nytt fagområde, men har helt klart en nytteverdi for bibliotekfeltet. Fra å ha tjenesten i sentrum til å sette mennesket i sentrum, hva vi betyr for brukerne og hvorfor de kommer til oss er en nyttig innfallsvinkel til å huske hva vi er, men også hvordan biblioteket kan utvikle seg videre og ikke stagnere. Samtidig tenker jeg at det er viktig å kjenne sin kjerne, og være bevisst på hva vi primært skal være. Ved å ha noen grunnleggende prinsipper for hva som skal ligge i bunn for utvikling av nye tjenester, vil det for øvrig også bli enklere å navigere mellom ulike valg og avgjørelser, og jeg tenker at Anna Kirahs råd om at ‘å ivareta dine medmennesker vil gi gode løsninger’, er verdt å ta med seg videre.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *